For seks måneder siden opplevde jeg et av de mest ydmykende øyeblikkene i hele min karriere.
Jeg var i ferd med å vise en skuldermobilitetsøvelse til en 68 år gammel pasient — Robert, en pensjonert elektriker med kroniske smerter fra å sove på siden.
Midt i demonstrasjonen låste min egen skulder seg så voldsomt at jeg ikke kunne løfte armen over hodet.
"Er du i orden, Mette?" spurte Robert med ekte bekymring i øynene.
Ironien gikk ikke noen av oss forbi. Her sto jeg, en fysioterapeut som hadde spesialisert seg i nakke- og skulderrehabilitering i 17 år, ute av stand til å utføre en helt basal bevegelse på grunn av mine egne ubehandlede smerter.
"Jeg har det fint," løy jeg. Men jeg hadde det ikke fint.
Som sidesover hadde jeg våknet med døde skuldre, stive nakker og dunkende hodepine i seks år. Smerten var blitt så ille at den gikk ut over min evne til å passe jobben min.
Jeg hadde brukt over 6 000 kroner på å prøve å løse det:
En myk rabattpute (199 kr) — klumpet seg sammen i løpet av to uker, og skulderen var helt følelsesløs klokken tre hver natt.
En fast memoryskum-pute (1 600 kr) — for hard, skulderen kunne slett ikke synke ned, knusende smerter i kragebeinet hele natten.
En "premium" gelépute (1 100 kr) — samme problem, ingen ettergivenhet, hele vekten hvilte på skulderleddet.
En bambuspute fra et varehus (450 kr) — flatet helt ut i løpet av seks uker. Våknet med øret mot madrassen.
En konturnakkepute (480 kr) — tvang meg om på ryggen, og jeg brukte hele natten på å kjempe imot den.